Heingruva
åHeingruva eller Heinberg gruve er blant de eldste gruvene i
Mostadmark, samtidig som det er den siste som har vært i drift. Den
blir nevnt så tidlig som i 1686, da i en rapport av Christian
Richter som Heenberg-Schurffe. Den ligger på Lånke almennig tett
ved elva Nevra, like ved veien som går til Stordalen. Hvor mye
jernmalm som ble tatt ut der vet man ikke. Det er ikke som
jernmalmgruve den er mest kjent, det er heiner som har vært denne
gruva sin styrke. Derav navnet Heingruva
Det er et gammelt sagn om en stor sølvskatt/sølvgruve på Lånke
statsalmenning.Sagnet om sølvgruva ble også knyttet til Heingruva.
Enkelte trodde at den egentlige sølvgruva i Svulluskaret var
gruvehullet ved Nevra, og at gruva var fylt med vann for å dekke
over rikdommen. I 1891 gikk flere sammen om å tømme gruva for vann.
Etter hvert kom de ned til en kraftig tømmerkonstruksjon som igjen
ga næring til ytterligere optimisme. Alt de fant var imidlertid
heinstein. Det viste seg at det var flere rester etter gruvedrift i
"vannhullet", men ingen tegn etter noen sølvåre. Det finnes heller
ingen sikre tradisjoner om noen sølvåre i dette området, bare et
gammelt sagn som ligner mange andre vandresagn fra andre steder i
landet.