Norsk
Ingolfr Arnarson (født ca. 840 e.Kr.) fra Rivedal i Askvoll var den
første kjente nordiske landnamsmann (faste bosetter) på Island år
874. Han blir i enkelte skrifter også omtalt som Ingolv Ørnsson.
I Are Frodes «Islendingabok» blir det fortalt om Ingolfr at han
dro til Island i Harald Hårfagres tid - første gang da kongen var
16 år gammel, og andre gang noen år senere. Da slo Ingolfr seg ned
i Reykjavik.
Ingolfr sin slekt kom opprinnelig fra Telemark, men rømte og
bosatte seg i Rivedal etter drapssaker. Herfra reiste Ingolfr
tidlig i vikingfærd sammen med forsterbroren Hjorleiv og to sønner
av Atle jarl i Osen i Gaular. Men etter hjemkomsten røk Ingolfr og
Hjorleiv uklar med sønnene fra Osen. Det endte med at Ingolfr og
fosterbroren Hjorleiv Rodmarsson drepte de to brødrene. Da ble de
to lyst fredløse og bestemte seg for å reise til Island, men
returnerte da det var vinter. Senere reiste de to nok en gang til
Island. Det var etter denne turen Ingolfr bosatte seg der, ifølge
"Islendingabok" var dette i år 874.
I 1907 ble det reist en statue av Ingolfr Arnason i Reykjavik.
En kopi av denne ble reist i Rivedal i 1961. Cachen er plassert i
nærheten av denne.
English
Ingolfr Arnason from Rivedal, Askvoll was the first known nordic
settler on Iceland in the year 874.
Ingolfr´s family was from Telemark, but they moved to Rivedal
after being accused of murder. He then travelled on viking raids
together with his "adopted" brother Hjorleif and duke Atle of
Gaular two sons. During theese raids they murdered the duke's sons.
They became outlaws and decided to go to Iceland. After their
second trip Ingolfr settled down in Reykjavik.
In 1907 a statue of Ingolfr Arnason was made in Reykjavik. A
copy of that statue was erected in Rivedal in 1961, of wich the
cache is hidden close to.