Den lignet litt på en ettroms stavkirke, båret oppe av søyler (runde tømmerstokker høvlet på rot) i hvert hjørne.
Dette var en pilgrimskirke, hvilested for pilgrimer sørfra som kom Storsjøen og Lomnessjøen oppover, og for pilgrimer som kom østfra fra Sverige, på vei til Nidaros og Olav den Helliges grav.
Kirken var plassert ca. midt i Rendalens 18 mil lange og 3500km2 store kommune og lå sikkert i nærheten av gården Prestgarn på Hornset.
Før dette var det et kapell på sørøstsida av Storsjøen, Hagen, som også hadde vært en tidligere offerplass.
På 16oo-tallet ble kirka flyttet til Otnes, som ”lå høvelig og naturlig til” som kirkested.
Men folk var uenige om plasseringa. Et sagn forteller at alt brukbart og innvidd tømmer fra kirka på Hornset ble fløtt nedover åa til Lomnessjøen. Det hellige tømmer skulle få drive dit det ville, og der det tok land skulle kirka ligge.
Det landet ved Otnes, og der ble Ytre Reindals kirkja oppført.
Det fortelles at tømmeret nok ble ”styrt”, utsatt for en viss menneskelig påvirkning. Denne første kirka stod ca. 70m nord for den nye og nåværende Ytre Rendal kirke, som ble innviet av prost Ancher 20.februar 1752.
Denne nye, nåværende kirka fikk en helt annen stil, størrelse og innredning. Den ble laftet, men med utvendig bordkledning, reist i markert korskirkeform. Det slanke 8-kantede og 30m høye tårnspiret ble reist rett over skipets midtpunkt. Kirka har 2 klokker. Den eldste fra Trondheim, datert 1770 og en nyere fra Christiania datert 1781. Kirkenøkkelen er et nydelig stykke kunsthåndverk. Antagelig samme nøkkel som i den første kirken på Otnes.
En rettssak fra 1753 viser at den nye kirken kostet hver oppsitter i Ytre bygd 21Rdl. (riksdaler) og 22sk. (skilling).
Kirkas innredning og interiør er i en temmelig enkel, men vakker barokkstil, med vanlige forsiringer, gullforgylling og sterke norske bondefarger.
Den har gjennomgått flere restaureringer innvendig og var også en tid hvitmalt utvendig.
En siste gjennomgripende oppussing ble foretatt på 1930-tallet, hvor bl.a. orgelgalleriet ble gjort større for å få plass til sangkor. I følge rykter ble dette gjort til Jacob Breda Bulls begravelse, 7.januar 1930.
Vi ser også JBB gravsted/gravkammer/gravhaug til venstre foran kirkeporten. Her hviler han og hans 2. kone Anna Maria Augusta Bergløf.
I 1956 fikk kirken elektrisk lys, i 1967 flombelysning, i 1969 elektrisk oppvarming, i 1982 teleslynge, i 1989 høyttaleranlegg og i 1990 automatisk luftfuktningsanlegg.
Nordvest for kirkeporten ble det i 1994 bygget et hus i samme stil som kirka. Det inneholder redskapsrom, toalett, stellerom for dåpsbarn, dusj og kontor for kirketjeneren.
De oppgitte koordinatene fører deg fram til et bra utgangspunkt for å finne disse to nødvendige tallene:
A = Totalt antall dreide tresøyler (balustere) i yttergangen
B= Antall luker i tårnet
Cachens koordinater beregnes så ved hjelp av formelen:
N61o45,[25A+15B-17]
E011o10,[(A+B)2+100]