Åpningstoget ankommer Kristiansand stasjon (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Denne cachen er en del av en serie til minne om 75-årsjubileet for Sørlandsbanens åpning til Kristiansand. Den 21. juni 1938 kunne det første toget fra Oslo Vestbanestasjon trille inn på Kristiansand stasjon, til stor jubel og festivitas. I løpet av de tre årene siden Sørlandsbanen var ferdigstilt fram til Nelaug stasjon, med forbindelse videre til Arendal, var det bygget ny bane til Grovane, nord for Vennesla, hvor den eksisterende smalsporede Setesdalsbanen så var blitt oppgradert til normalspor fram til Kristiansand.
Cacheserien, som består av ti cacher, tar da naturligvis for seg den strekningen som åpnet nettopp 21. juni 1938: Nelaug-Kristiansand. Det er dog gjort et valg at serien starter på Helldalsmo stasjon, som er den første stasjonen etter Nelaug. Det ligger ni tradisjonelle cacher (hvorav tre klassifiseres som offset-multi grunnet cachetetthet) med et kodesiffer i hver loggbok. Disse er viktig å notere ned, for de benyttes så i utrregningen av koordinatene for den siste cachen, som tar for seg Kristiansand stasjon.
Serien, som ganske enkelt er gitt navnet Sørlandsbanen, består av følgende ti cacher:
Hver cache tar for seg relevante historiske stykker om byggingen av Sørlandsbanen, trasévalg, holdeplasser, stasjonsbygninger, tekniske data, jernbanedriften, og kanskje noen tanker om framtiden.
Hynnekleiv stasjon, 1963. I dag er det bare ett gjennomgående spor her. (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Hynnekleiv - passasjertrafikk 1938-2002. Stasjonen ligger 297,82 km fra Oslo, høyde 164 moh.
Andre stopp på turen vår, Hynnekleiv stasjon, er den første som ikke er en stasjon i jernbanefaglig sammenheng. Her suser togene rett forbi, uten å stoppe – stort sett. Selv om Hynnekleiv ikke har fullverdig signalanlegg, eksisterer her likevel et signal midt ute på linja – en blokkpost. Avstanden mellom Helldalsmo og neste fullverdige stasjon, Herefoss, er såpass lang at det har vært hensiktsmessig å etablere et signal omtrent midtveis, slik at neste tog kan forlate en stasjon før det første har kommet fram til neste stasjon, slik det ellers ville ha vært. Dette betinger selvsagt at togene kjører samme retning.
Om en tar en titt på bildet over, har det ikke alltid vært slik. Da banen åpnet i 1938, var Hynnekleiv en stasjon på lik linje med de andre. Her var flere spor, plattformer, laste/losseområde, med den mengden ansatte som behøvdes for å betjene trafikken. På det neste bildet ser man at hele bygda møtte opp til åpningen, så toget var utvilsomt et velkomment tilbud. Men som med de fleste stoppesteder i “grisgrendte strøk”, var nedgangstidene uunngåelige med privatbilens inntreden; i 1970 ble Hynnekleiv degradert til holdeplass, og i 2002 var det definitivt slutt.
Kongetoget ankommer Hynnekleiv stasjon i 1938. (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
I dag synes kun konturene etter hvor sporene har ligget, og bildet under er tatt på det som må ha vært den gamle lasterampa. I det fjerne kan midtplattformen skimtes. Stasjonsbygningen er i dag privatbolig – noe som er tilfelle for de fleste gamle stasjonsbygningene hvor trafikken i dag har opphørt.
Hynnekleiv stasjon er i dag bolighus. De gamle stasjonssporene er revet.
Cachen er en matchbox, som er hengt i et tre. Den er gjemt i omkring 30 meters avstand fra spor, begrenset av riksvegen like ved, som det også skal være en viss sikkerhetsavstand til. Cachen inneholder ikke FTFC, men dette tildeles i etterkant om et slikt ønskes.
I forbindelse med cacher som er gjemt relativt nært jernbanespor, skal Jernbaneverkets retningslinjer for cacheplassering følges. Disse er som følger:
Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.
Geocacher skal ikke plasseres:
- Innenfor inngjerdede områder
- På plattform
- På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
- På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tuneller hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.
Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer. Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.
Kilder:
Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938-1988 - NSB Jubileumskomité / Vennesla Historielag (1988)
Mellom Lunde og Sira - Olaf Ingebretsen (2000)
Banedata 2004 - Thor Bjerke og Finn Holom (2004)
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/2B3251A3FFA7C58D9CAF5B92FA3D096E26F8F8D4
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/5F7BE8D2CEAF3C318C202CBA0DDA3695CDAC469A
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/DF907E4A6B925DF659DBAE7737CBCDD28895D065
English:
Cache description not yet available in English; translation will be done at a later stage.