NOR :
Med denne earthcachen ønsker jeg å vise hva naturen har å by på, når en gir naturen “litt“ tid, med forståelse, forklaring og info.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom de oppgitte veipunktene som cachen gir deg, og svare på spørsmålene som er knyttet opp mot koordinatene gitt, og earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten spørsmål mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
--------------------------------------
ENG :
The purpose of this Earthcache is to show what nature can give us, when we give nature “some“ time, with understanding, explanation and info.
To log this cache.
To get to log this cache you will have to visit the waypoints given in the cache description, and answer the questions which are related to the coordinates given, and the earthcache.
When answers are collected, sent them to CO for verification.
You can log immediately answers are sent CO. If there are any questions about your answers CO will contact you.
Logs without answers to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Please do not include pictures in your log that may answer the questions.
Jettegryte.
Jettegryter, rund glatt sylinderisk hull/grop/fordypning erodert i fast fjell. Jettegryter ble dannet i breelver mot slutten av istiden. Når elvene er store kan en se at de var lagd av stein og grus som ble satt i roterende bevegelse og slipt på berget/fjellet av strømmende vann.
Formen som dannes ligner på ei gryte og fordi folk før trodde at trollene stod for utformingen, fikk den navnet jettegryte. Navnet kommer av jette (troll eller kjempe).
Det er vanskelig å skjønne hvordan gryter ble dannet når de finnes på steder der det i dag ikke renner vann.
Men vi vet hvordan forholdene var under istiden, og kan forklare det slik: Særlig på slutten av hver istid var det mye smeltevann under breen. En is-strøm har dirigert smeltevannet, vannet bar med seg mye steinmateriale som breen hadde plukket med seg fra berggrunnen under. Vannet hadde høyt trykk, og stor fart, og der det var ujevn fjellgrunn kunne det dannes strømvirvler og dermed jettegryter. Var det først dannet en gryte, var det lett å lage en ny. Derfor ligger de ofte tett eller på rekke og rad, slik som her ute på Veiholmen. En vil også kunne se i området rundt jettegrytene skuringsmerker på fjellet fra istiden og dens herjing. Noe som utgjør flotte mønstrer og forvirtringsfenomen.
De grytene vi finner ute på Veiholmen i dag er nok fra siste del av siste istid, og er dermed omlag 12.000-15.000 år gamle.
På lesider til is-strømmen ble det dannet hulrom mellom berget og isbreen. I disse hulrommene fikk vannet arbeide fritt med stein"redskapene" sine, og dermed oppstod det halve jettegryter.
Fakta om jettegryter :
- Kan bli over 20m dype
- 7-8m vide
- I bresprekker kan smeltevannet få stor fart, og trykket kan være stort når vannet treffer fjelloverflata. På slike steder kan derfor grytene bli større og dypere enn langs vanlige elver.
- Grytene forteller også hvor smeltevannselvene rant. Det kunne like gjerne vært oppoverbakke som nedover under breene der trykket var stort.
- Kan ligge etter hverandre langs en elv. ved fosser og stryk eller langs åpne havstrekninger hvor brenningen har fått godt tak og gnurer steiner rundt og rundt.
- I veggene av gryta kan det være spor eller groper i spiralform ned mot bunnen. Vannet har rotert ned langs veggene og strømmet opp igjen midt i gryta. I bunnen har de sirkulerende steinene spist seg nedover som en borekrone.
- Der fjellet er mykt, som fyllitt, finner vi de største grytene.
Havjettegrytene dannes fremdeles, men mange er også dannet ved tidligere høyere vannstand da landet lå dypere etter siste istid.
Jettegryter kan være attraktive badeplasser, fordi vannet varmes opp på fjellet og samles i jettegrytene.
Oppgaver
Questions
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke WayPointene : WP2, WP3 og WP4!
1. Answer the questions by visiting the WayPoints : WP2, WP3 and WP4!
A. Beskriv området rundt disse jettegrytene med egne ord!
A. Describe the area around the kettles with your own words!
B. Det er mange små jettegryter til sammen på WP2, 3 og 4. Men det en som skiller seg ut og er stor. Beskriv denne jettegryten og anslå høyden, diameteren på åpningen og mønsteret som er i jettegryten! Og hvor langt tilbake i tid må du får når denne ble laget?
B. There are many small kettles at WP2, 3 and 4. But there is one kettle that stands out from the rest, and is big. Describe the kettle and estimate the height, diameter of the opening and the pattern inside the kettle! And how far back in time do we have to go from this was made?
C. Kjenn på fjellet som jettegrytene er lagd i. Hvordan er overflaten til Jettegrytene på WPene?
C. Feel the mountain that the kettles are made in. Describe the surface of the kettles at the WP's?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. (Du vil få et flott bilde med utsikt om du tar det oppe ved Varden). Uten å avsløre noen av svarene!
(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)
2. Take a photo of yourself, the group or your GPS when logging the cache. (You will get a great picture with view up at the Cairn)
Without revealing any answers!
(It’s voluntary to post a photo in your online log)
