Stallemo gravfelt
Fra utgravningen på Stallemo gravfelt, 1922. En utravet haug blir her restaurert.
Fra venstre Kristian Horrisland, Lars Kleveland, Jon Åsen og Olav Øvrebø
På Stallemo i Øvrebø ligger et av Venneslas største gravfelt. I området har man bevart 32 gravhauger fra folkevandringstiden. Gravhaugene er datert til år 400-600 e.Kr. Gravhaugene ligger på begge sider av veien, og består av både langhauger og rundhauger. I tillegg finner vi en spesiell korsformet haug.
Jeg anbefaler å gå litt på kryss og tvers i terrenget her inne. Da vil du legge merke til de mange haugene, og de ulike formene de har. Noen av dem har ennå bevarte fotgrøfter, og enkelte bærer fremdeles tydelige spor etter gravplyndring.
Fra utgravningen på Stallemo gravfelt, 1922
Fra venstre: Nils Histøl, Jon Åsen og Lars Kleveland
Gravfeltet her ligger strategisk plassert i Stallemodalen. I jernalderen var det vanlig å anlegge gravfeltene nært ferdselsveier og gårdstun, gjerne på plasser med godt utsyn. Den gamle ferdselsveien gjennom dalen gikk sannynligvis der hvor fylkesveien går i dag.
Sommeren 1922 ble elleve av gravhaugene her på Stallemo gravd ut av den kjente arkeologen Helge Gjessing. I tre av haugen gjorde man rike og velbevarte funn. Man fant flere korsformede spenner, spinnehjul, leirkar, kniver av jern, bryner, belteringer, pyntenåler og små sølvgjenstander. I tillegg ble det funnet trekull, never, skjelettrester og tenner fra menneske. De flotte korsformede spennene av bronse anses som fremmedelementer i folkevandringsmaterialet fra Vest-Agder, og bærer vitnesbyrd om at folket her hadde kontakt med fjerne land.
Korsformede bronsespenner og utsmykkede leirkar, funnet på Stallemo.
Det er anlagt en parkeringsplass ved Fidjevabrua, med informasjonsoppslag om gravfeltet.
Kilder: Oppslag på stedet, samt http://www.ovrebohistorielag.no/.