Beskrivelse av grisen
Grisen er langstrakt og kortbeint. Hodet er middels stort og snutepartiet kalles tryne. Halen er tynn og kort og bæres ringlet. Lemmene ender opp i klauver. Trynet er et ideelt arbeidsredskap til å rote i jorden med.
Et ukastrert hanndyr kalles råne, mens en hunnen kalles su(gge) eller purke. En kastrert hanngris kalles vanligvis galt(e), men ordet kan i noen sammenhenger også være en benevnelse på en hanngris som ikke er kastrert. Avkommet kalles grisunger, men fra de blir omkring 2–3 måneder gamle benevnes de gjerne som kultegriser. Da er ungene avvendt.
Grisens betydning
Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel i kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig, og har nok sammenheng med det miljøet griser trives i. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.
Oppgaven/The task
ownay ouyay avehay anagedmay otay anslatetray isthay exttay
omfray igpay atinlay otay englishway ongratulationscay
orthnay ixtytwosay ourtyfourfay ointpay evensay otway eightyay
eastyay oubleday oyay evensay elevenyay ointpay erozay inenay erozay