yr.no: Værvarsel for Øse 
Norwegian soldiers on the Narvik front (Wikimedia)
Slaget om Narvik var i to måneder et frontavsnitt under den tyske invasjonen av Norge i 1940. Kampene startet da tyske bergjegere ble landsatt i Narvik fra ti jagere 9. april. Etter to sjøslag i Ofotfjorden den 10. og 13. april ble den tyske invasjonsflåten senket av britiske Royal Navy. Tyske styrker holdt i slutten av april Ofotbanen og fjellområdene fra Gratangen i nord til Ankenes i sør, men ble tvunget på retrett mot svenskegrensen av norske og franske styrker fra nord og polske styrker på Ankenes-halvøya sør for Narvik. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av allierte styrker og de tyske styrkene under ledelse av Eduard Dietl var nær overgivelse. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten trakk de allierte seg ut fra Nord-Norge 8. juni 1940 og norske styrkene ledet av Carl Gustav Fleischer la ned våpnene.
Tysklands mål med invasjonen var å sikre forsyningen med jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare som ble skipet ut i Narvik som var antatt å ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen på Bardufoss.
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i Andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men er også som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Narvik-felttoget de eneste under den tyske invasjonen av Norge hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker. (Kilde: Wikipedia)
The Battles of Narvik were fought from 9 April to 8 June 1940 as a naval battle in the Ofotfjord and as a land battle in the mountains surrounding the north Norwegian city of Narvik as part of the Norwegian Campaign of the Second World War.
The two naval battles in the Ofotfjord on 10 April and 13 April were fought between the British Royal Navy and Nazi Germany's Kriegsmarine, while the two-month land campaign was fought between Norwegian, French, British, and Polish troops against German mountain troops, shipwrecked Kriegsmarine sailors and German paratroopers (Fallschirmjäger) from the 7th Air Division. Although defeated at sea off Narvik, losing control of the town of Narvik and being pushed back towards the Swedish border, the Germans eventually prevailed because of the Allied evacuation from Norway in June 1940 following the Battle of France.
Narvik provided an ice-free harbour in the North Atlantic for iron ore transported by the railway from Kiruna in Sweden. Both sides in the war had an interest in securing this iron supply for themselves and denying it to the enemy, setting the stage for one of the biggest battles since the Invasion of Poland.[1]
Prior to the German invasion, British forces had considered Narvik as a possible landing point for an expedition to help Finland in the Winter War. Such an expedition also had the potential of taking control of the Swedish mines and opening up the Baltic for the Allies. French politicians were also eager to start a second front as far away from France as possible. (Source: Wikipedia)
