Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars.
Nord 65 37.339 East 012 22.016
Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin, – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter.
Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.
Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770.
Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene.
Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og løs på rogna, slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.
Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og Vårfru'mess' som en brennevinsdag ble mer måteholden.