Hydrotermal Kvarts

Geologien på Aure er av prekambrisk alder. Gz ligger på en av sløyfene som inneholder gneis og skifer, mens variasjonen på nabosløyfene som ligger tett i tett bortover veksler med dioritt, og  trondhjemitt. (Pegmatitt forklares mer under i teksten)

(Geologikart for Aure)

Lokasjon/Områdebeskrivelse:

Bergarten i området består av en relativ massiv grå til mørk grå gneis. Bergartens lagdeling er av Ø/NØ og dette observeres i felt som sprekker. Det er vanskelig å vurdere om det er virkelige sprekker eller om det er lagdelingen (forteller NGU sin rapport). Flere plasser er det observert knusninger langs denne retningen. Oppsprekkingen er konsentrert i N/NV- retning, og opptrer som parallelle sprekker med et mellomrom på opp mot 1-2m på det meste. De fine lagdelingene kom ekstra godt til syne etter vei utbygningen som ble foretatt her i 2015. NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) har påvist at her ved området i nærheten av Ånes er det geofysiske anomalier som indikerer oppsprekning av berggrunnen. Noe som reflekterer til oppsprekningen som i lagdelingen vi har her ved gz. (Det kan informeres om at ved sprekkedannelse slik som i området her på Aure vil det være en god kilde for å hente opp grunnvann. Dette blir gjerne kalt sprekkesoner). Gneisveggen som en har her strekker seg med lange fine lagspenn bortover trasset, og har en antydninger til ”skinn” i veggen da fjellet enda ser nyåpnet ut etter arbeid som har foregått. Du vil fort la deg fascinere av gz, og den spektakulære kvartsåren som slynger seg oppover mot himmelen.

(Sprekker og forkastninger for Aure av NGU)

Kvarts:

Oksygen (O) og silisium (Si) danner mineralet kvarts (SiO2) som er et hardt, glassaktig, lysgjennomskinnelig mineral som varierer i utseende fra ”ingen” farge til diverse farget. Kvarts bruddflater har skarpe kanter og hjørner når den er brutt eller blir knust. En kan ofte se flotte massiv åre i fjellpartier og stein som strekker seg av kvarts rundt om i Norges land. Kvarts har en hardhet på 7 i Moh`s hardhetsskala. Mineralet er kjent for å kunne ripe glass med dens hardhet. Dette er årsak i bindingsstrukturen kvarts har i Si – O, noe som gjør kvarts til et meget sterkt mineral, og det vil av det kreve mye energi for å bryte. Bergkrystallen til kvarts er kjent som sekskantede.

Kvarts er en av verdens vanligste bergartsdannende mineraler jordskorpen har. I dens store utbredelse på jordens overflate har en derfor forvitring av bergarter med kvarts som kan lede til dannelsen av kvartssand. Elver, bekker og vinden bringer med seg lette og slitesterke kvartskorn ut mot havet hvor kvartskornene avsettes i form av lag på bunnen.

Krystallisasjon:

Krystallisasjon, dannelse av krystaller av et materiale fra gassform, i flytende eller oppløst tilstand. Krystaller har vanligvis større renhet enn det medium de selv dannes fra. Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. Kornveksten foregår så lenge løsningen er overmettet og er avhengig av blant annet tid, trykk, temperatur. Krystallet vil vokse inntil metningen ikke lengre er overmettet eller at andre kimdannelser kommer til og starter t nytt krystall. Krystallstrukturen avgjøres av molekylet eller atomet egenskaper og vil variere i størrelse og form samt om de er regulære eller uregulære.

Krystallene:

En vil alltid finne variasjon i krystallene. Noen plasser finner en lange og smale, andre steder er de tykke og korte. Ved noen forekomster har krystallene karakteristiske striper, eller noen flater er redusert eller mer fremhevet. Dette særpreget kommer av trykk, temperatur og for at kjemiske forhold varierer. Størrelsen på krystallene forteller oss hvor og hvor langt ned i jordskorpen de er blitt laget og dannet. Man kan si at dess større krystaller, jo lengre tid har de hatt på å dannes, det vil si at jo dypere ned i jordskorpen er de fra.

(Tilfeldig bilde)

Pegmatitt :

Pegmatitt er storkornet granittisk dyp- eller gangbergart. Pegmatitter er dannet fra de siste og mest gassrike bestanddelene av en krystalliserende bergartssmelte (magma). De kan også dannes ved størkning av magma fra begynnende smeltning av bergmassene på dypet. Sakte størkning pga store dyp gir meget store krystaller. Pegmatittganger er vanligvis relativt små med mektigheter på under 10 m og med lengdeutstrekning på noen hundre meter. Pegmatitter kan være anriket på en rekke sjeldne grunnstoffer, f.eks. litium, cesium, beryllium, lantanoider, zirkonium, niob, tantal, thorium og uran, dessuten bor, fluor og i enkelte tilfeller fosfor. Det er to hovedtyper av pegmatitter, granittpegmatitter og nefelinsyenitt-pegmatitter, som foruten forskjeller i hovedmineralogi også skiller seg med hensyn til innholdet av sjeldne bimineraler.

Hydrotermal mineraldannelse:

Gasser fra vulkaner og fra underjordiske smeltemasser (magmaer) reagerer med bergartene de passerer ved en prosess som kalles pneumatolyse. Når temperaturen faller, kondenseres gassene og gir vandige løsninger. Den hydrotermale virksomhet består i reaksjon mellom disse løsningene og sidesteinen. Hydrotermalløsninger transporterer mineralsubstans som avsettes i hulrom og sprekker som konkresjoner eller som hydrotermalganger og -årer, eller som impregnasjon langs korngrensene. Viktige malm- og ertsmineraler avsettes på denne måte. Det skilles mellom tre temperaturintervaller: 1) hypotermal 300–500 °C; 2) mesotermal 200–300 °C; 3) epitermal 50–200 °C. Hydrotermal mineraldannelse kan iblant observeres der varme kilder kommer til overflaten.

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.

A. Kvartsen her på GZ er omsluttet av bergarten Gneis. Hvordan tror du at kvartskrystallene har havnet i slik en gang/åre midt i gneisen? Og hvor mange lagdelinger har en ca pr hver 5m opp?

B. På øverste bilde av cacheteksten vises en utskravert kvarts åre! Hva er tykkelsen til åren ca 2m opp fra bakkenivå. Og hvor høyt opp strekker den seg? En kan også se andre mineraler i åren. Hvilke?

C. Ta en god titt på kvarts krystallene ved gz. Hva størrelse har krystallene i mm? Som forklart i teksten over, hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet? Med andre ord: sammenhengen mellom dypet og den tiden bergarten bruker på å kjøle seg ned etter at den er smeltet og krystallstørrelsen?

D. Studerer du kvartsen nøye så kan du se at den opptrer i flere farger en bare hvit og gjennomsiktig. Hva farge, og hvorfor tror du det er slik?

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!

(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)