Foldinger på Aure

Lokasjon/Områdebeskrivelse:

Her ved denne fjellveggen vil du se en herlig flate som består av en relativ massiv grå til mørk grå gneis som bretter seg langstrakt utover og viser seg fra sin aller beste side med linjer som bølger seg bortover. Den bearbeidede mylonittiske gneisflaten som over sin tid har blitt tektonisk skjøvet sammen med paleozoikumske bergarter er godt synlig her i veggen med sin antydning til ”skinn” fra da fjellet ble ”nyåpnet” etter arbeid som har foregått her for noen år siden.

Paleozoikum perioden, også kalt, Jordens oldtid, går/er fra ca. 542 mill. år til for ca. 251 mill. år siden. Den omfatter periodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm. Går du til oppgitt punkt vil du stå foran fjellveggen og se frontbildet som er øverst i cacheteksten her. (Se oppmerket område i bildet for oppgaven).

Kataklase og mylonitt.

Den geologiske prosessen kataklase er det som oppstår ved forkastningsbevegelse. Dette skjer ved forkastningsdannelse og ved jordskjelv, og dette gjerne i den øvre delen av jordskorpen 0 til 15km dyp.

Den mekaniske prosessen kataklase er en prosess der mineralkorn og bergarter blir knust til fragmenter under utløsning av spenninger. Denne delen skjer som oftest langsmed en sone som typisk er svakere enn en omliggende bergart, og der fragmentene fortsetter å bevege seg ved friksjonsflytting.

Når bergarter dannes på denne måten får vi forkastningsbergarter. De kalles kataklasitter dersom knusningen er sterk og fragmentene relativt små. Forkastningsbreksje har større fragmenter. Mylonitt blir og dannet ved bevegelser i jordskorpen, men dette på et dypere skorpenivå og vanligvis med temperaturer over 300grader + og involverer hovedsakelig rekrystallisasjon med lite eller ingen kornknusning.

Mylonitt er en bergart som består av fullstendig oppknuste og omkrystalliserte deler, dannet ved intens deformasjon under plastiske forhold, gjerne knyttet til overskyvningssoner i fjellkjeder og forkastninger.

Mylonitter finner man som finkornet, finstripet, båndet og stedvis småfoldede og fargerike.

Folder er ekstremt vanlige metamorfe bergarter, og kan sees nesten overalt i Norge. Folder dannes vanligvis på 10km dyp eller mer, ikke minst i fjellkjeder. De fleste foldene vi ser i veiskjæringer i Norge ble dannet på slike dyp i bergarter som siden har blitt bragt til overflaten. Men folder kan også dannes nærmere overflaten, spesielt i sedimenter som ikke har rukket å bli til fast berg.

Eksempler på forskjellige foldingstyper:

Selve formen på de forskjellige foldene klassifiseres ut fra dens utseende og form. Under vil du få forklart noen forskjellige både i tekst og bilde:

# Hvis de to veggene av folden vipper bort fra aksen med den samme vinkel, sies folden å være en symmetrisk fold.

# Dersom foldene vipper i forskjellige vinkler, sies det å være asymmetriske folder.

# Dersom folding er så intens at laget på den ene delen av folden blir nesten oppned, blir folden kalt en veltet fold.

# En veltet fold med et aksialplan som er nesten horisontal kalles en liggende fold.

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.

A. Gå til oppgitt WP1 og studer nøye fjellveggen du nå står og ser på. Hvilke av foldingstypen(e) beskrevet over i teksten finner du bak del A og del B i hovedbilde til cachen helt øverst i teksten? En beskrivelse kreves for hvorfor du har falt på den/de alternativ, og ikke bare et svar som A, B, C eller D!

B. Hvor tette er linjene/lagdelingene i foldene som ligger oppå hverandre her i veggen?

C. Kan vi se mylonitt i gneisveggen her ved gz? Forklar med en tekst hva du observerer!

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!

(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)