...
Målet med denne earthcachen er at du skal få forståelse og bli kjent med fenomenet stalaktitt. I grotter kan stalaktitter og stalagmitter bli millioner av år gamle, men disse dryppsteinene finner du ikke bare i grotter, men også rundt på nyere konstruksjoner.
Stalaktitter dannes ved avsetning under kalkstein, som lava, som is og under (kunstige og naturlige) sementholdige konstruksjoner og bergarter.
...
Stalaktitt (stammer fra gresk og er av betydning «dryppende»), en betegnelse som gis for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspat, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Stalaktittene dannes ofte først som tynne sugerørstalaktitter, som har samme diameter som en enkelt vanndråpe. Når en slik vanndråpe pipler ut i grottetaket, vil avgassing skje, og litt mineral utfelles i form av en ring rundt dråpen. For hver dråpe avsettes litt mer av ringen, som tilslutt danner et rør som vannet føres ut igjennom. Dersom sentralkanalen skulle gro igjen, vil vannet måtte renne på yttersiden av strået, og det dannes tykkere, istapplignende stalaktitter. Vanligvis er stalaktittene hvite, men er vannet for eksempel jernholdig kan det gi rustgul farge.
En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. De to formene kan møtes og vokse sammen til søyler. Er stalaktitten større en stalagmitten, er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspaten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalagmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.
...
Kalkstein stalaktitt lages ved avsetning av kalsium karbonatet og vann som reagerer med luften rundt. Avsetningshastigheten er en sakte prosess og utgjør ca 0.1 mm/år.
...
...
Den kjemiske prosessen i en kalksteinsgrotte, begynner med at regnvannet reagerer med CO2 som er i bakken slik at det dannes mere karbondioksid. Da det er mye mer mikroorganismer i bakkene enn i luften, finner du her 30 ganger mer CO2, noe som er store. Karbondioksidet løser opp kalksteinen som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Dermed vil regnvannet frie ioner av kalk og bi-karbonat lengre og stadig dypere ned i bakken til det til slutt når taket av hulen. Når ionene får kontakt med luften i hulen, skilles de ut av vannet og danner kalksteinen som i sin tur blir byggemateriale for stalaktittene.
Når stalaktitter dannes på betong, blir det at kalsiumoksyd i betongen reagerer med alt vann, og danner kalsium bi-karbonat i en reaksjon med karbondioksyden som er i luften, deretter dannes stalaktitten omtrent som i en naturlig grotte. Men pga at det er mye større tilgang på kalsium bi-karbonat når regnvannet trekker det ut av betong, kan disse stalaktittene vokse mye raskere enn dem man finner i naturlige grotter.
Stalaktitter under betong, broer, fjellsprengte huler e.l kan vokse opptil 1 cm. i året. Med andre ord så er vekstraten til betong/sement baserte stalaktitter betydelig raskere enn stalaktitter i kalkgrotter.
...
Stalaktitten her ved GZ er av type Betong/sement stalaktitt. Denne typen stalaktitt dannes da det er kalsium oksyd I betong og sement. Selve kalsium oksyden reagerer med vann som trenger inn i betongen og danner en løsning av kalsiumhydroksyd. CaO + H2O → Ca(OH)2
Når vannet med dette kalsiumhydroksydet har trengt gjennom konstruksjonen og kommer I kontakt med luft og en ny kjemisk reaksjon finner sted når kalsiumhydroksydet reagerer med karbondioksydet i luften. Og vi får det resulterende kalsiumkarbonatet som danner stalaktitten. Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
...
...
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A.Beskriv med dine egne ord hvordan Stalaktittene ser ut på stedet, form og farge? Kan du se noen stalagmitter her?
B.Basert på dine observasjoner, hvor lang er den lengste stalaktitten du kan finne?
C.Med tanke på veksthastigheten på opp mot 1 cm. pr. år for betong/sement stalaktitter. Hvor gammel tror du de eldste stalaktittene her er?
D.Baser ditt svar ut fra: hva hadde alderen og veksten til de lengste stalaktitten her vært om det hadde vært funnet i en kalkgrotte?
2. Det er frivillig å ta et bilde for loggen, med deg eller din gps.
...
