Bordets gleder har inspirert mange til kunstneriske uttrykk – også forfattere. Mange måltider er blitt udødeliggjort gjennom skjønnlitteraturen, og opp gjennom litteraturhistorien snor det seg en perlerad av brilliante stunder ved bordet. Gullkornene under er bare en liten samakebit av det som har kommet ut av denne gastronomiske inspirasjonen. Disse sitatene fra utvalgte forfattere vil hjelpe deg til å finne en liten boks, som ikke ligger så langt fra et sted hvor man kan fordype seg ytterligere i litterære måltider.
Nikolai Gogol:
Alt dette er noe som tyske og franske leger har funnet på, jeg kunne ha lyst til å henge dem alle sammen! De har funnet på en diett, de vil helbrede folk ved å sulte dem. Gud hjelpe meg, fordi de selv har en tynn, knoklete tysk kropp, så tror de også at de kan behandle en russisk mave på samme måten. Nei, det der går nok ikke, det er bare påfunn (…)
Emile Zola:
Nå, død og pine, der hadde de snart tømt frikasséfatet, for alle snakket lite og tygget tappert. I salatfatet stod en skje fast i den tykke sausen som skalv som gelé. De fisket det ene stykke kalvekjøtt opp etter det andre, men stadig var det noe tilbake, så fatet gikk fra hånd til hånd. De bøyde seg over det og lette ette champignon’er. De lange brødene som var stilt opp mot veggene bak gjestene, smeltet liksom bort.
Boccaccio:
Etter å ha sendt sin hær i forveien, fulgte han selv etter med et lite følge av adelsmenn. Da han kom til markgrevens eiendom, sendte han bud til fruen om at han gjerne villle spise et måltid sammen med henne dagen etter. Og den kloke og forstandige damen svarte lykkelig at dette var en makeløs nåde han viste henne og at han var meget velkommen. men etterpå kom hun til å tenke på hva det kunne komme av at en så mektig konge ville besøke henne mens hennes ektemann var bortreist, og hun tok ikke feil da hun fant ut at det måtte være hennes skjønnhet som tiltrakk ham.
Kelvin Lindemann:
Middagen begynte med portugisisk fiskesuppe med krepsehaler, og til suppen ble det servert en lett syrlig Constantia-vin. Så fulgte ovnsstekt dyrebryst med sauce douce, som Thomasine selv hadde laget. Den bestod av rødvin kokt sammen med krydder, jevnet og tilsatt mandler og rosiner.
Johs V. Jensen:
Nu har jeg det godt.
Der står fire blomstrende stykker smørrebrød for mig.
Først spiser jeg et med æg og sild –
o anelsen om svovslbrinte og om jodlugt fra havets tangskove!
Derpå sætter jeg tand i et ungt og skært stykke med steg,
og her fordyper det smagen, at jeg tier.
Rullepølsens boquet af får og oliedryppende maskiner,
væverier, udvider mit velbefinnende.
Osten knytter stemningen af forrådnelse og rygende elskov
sammen i mitt hjerte.
Horats:
Blant de første kom det inn et lukansk villsvin, fanget i mild sønnavind, fortalte måltidets far oss, og den var omgitt av sursøte ting som turnips, reddik og salater, alt som hisser en uttrettet mave, blåklokker, vinsten trukket av vinen fra Kos, kaviar. Da dette var tatt bort og en av de høyt oppskjørtede slaver hadde tørket av vårt lønnebord med en ullen, purpurrød kut, og en annen imens hadde samlet alt uspist og alt som kunne sjenere, så skred den brune Hydaspes fram lik den attiske piken som bærer sin kurv til Ceres. Han bringer caecuber-vin, og Alcon, slaven som er født der i huset, satte fram chios-vin, ikke blandet med vann fra havet. Da sa verten: ”Hvis du Maecenas, heller vil ha albamer eller falerner enn det som her er satt fram, så har vi begge sorter.”
