Rena Karton AS Letterbox Hybrid

Bedriften ble grunnlagt av Tollef Kilde i 1913, først som tresliperi under navnet "Rena Træsliperi". Senere samme år ble det besluttet å foredle tremassen over i kartongprodukter. Selskapsnavnet ble endret til Rena Kartonfabrik A/S. Skogeiere og Åmot kommune gikk inn som aksjeeiere. Kommunen bidro med eiendommen Rødsvold hvor fabrikken ble lokalisert. Skogeierne ønsket sikker avsetning for såkalt "mindreverdig skogsvirke", og nærhet til elvene Glomma og Rena sikret tilgang på kraft og fløtemuligheter. Kraftstasjonen i Osa-løpet ble realisert og leverte sin første kraft til Åmot i 1914.

Kartongmaskinen kom i drift høsten 1916 og tresliperiet høsten 1917, til tross for flomskade i Osfallet i mai 1916. I 1922 var døgnproduksjonen på 22 tonn kartong og ved inngangen til krigen i april 1940 var døgnproduksjonen oppe i 38 tonn. Bedriften hadde da god økonomi, høy yteevne i produksjonen og leverte kartong av høy kvalitet etter datidens standard.

19. april 1940 ble fabrikken bombet og totalt ødelagt, visstnok den største enkeltødeleggelsen tyskerne forårsaket på et sivilet anlegg under okkupasjonen av Norge. Emballasjeproduksjonen kom i gang igjen i 1941 i provisoriske lokaler. Tre år senere var fabrikken gjenoppbygget, da med vesentlige forbedringer. Det ble i 1940/40 diskutert om man skal gjenoppbygge på Rena eller ved kysten for nærhet til havn, og flere kystbyer på sørlandet kom med tilbud. Fabrikken var da så viktig for samfunnet på Rena at det ble besluttet å gjenoppbygge der til tross for dårligere lønnsomhet.

Bedriften var i etterkrigstiden en viktig hjørnestensbedrift i Åmot med opptil 500 ansatte på det meste. Det var stadig økonomiske utfordringer som følge av hard konkurranse på markedet og bedriften var under press fra miljøorganisasjoner og krav om mindre forurensing. I 1994 ble en omfannende restrukturering satt i gang, med mål om volumøkning på 600.000 tonn i året. Prosjektet endte med at bedriften gikk konkurs i 1996.

Etter stor innsats fra Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening og Glommen Skogeierforening kom Driftselskapet Rena Karton med 100 millioner i aksjekapital på plass senere samme år. Produksjonen kom i gang igjen og fabrikken produserte bra inntil "asiakrisa" slo til sommeren 1998. Bedriften gikk tom for penger og produksjonen stanset for godt i oktober 1998. Bedriften hadde da ca 180 ansatte som mistet jobben.

Kreditorene fant ikke nye eiere til fabrikken som ble solgt bit for bit. Daværende ledelse kjøpte fabrikkbygningene og en del av maskinene. Den ene kartongmaskinen ble solgt og fraktet til Pakistan mens den andre fikk nytt liv i Spania. Rena Næringspark ble etablert i 1999 og tilbød lokaler til bedrifter som ville etablere seg i Åmot.

I 2001 kom kommunen fram til at området skulle benyttes som en kombinasjon av næringsområde og boligområde. Store deler av fabrikkbygningen ble revet i 2006, men fabrikkpipa ble stående, og bevaring av denne har fram til i dag vært et stridstema. Mye av området ble regulert til boliger i 2007, og Forsvarsbygg fikk oppført leiligheter som stod ferdig i 2010. Det er anlagt park og sti langs fabrikktjernet mens den sydligste delen av tomta fortsatt er under planering.

Ved angitt parkering står du ved den gamle vaktbua og det som er igjen av fabrikkbygningen, som tidligere strakk seg sydover der det nå er leiligheter.

Herfra skal du gå østover langs Sliperiveien.

På venstre side, i J. R. Wilborgsgate ligger den gamle administrasjonsbygningen.

På høyre side av Sliperiveien ligger de gamle funksjonærboligene i ulike farger. Her bodde mellomlederne nær fabrikken. Husene er i dag vanlige bolighus.

Her kan du legge merke til, og gjerne notere antallet funksjonærboliger du ser.

På venstre side av Sliperiveien ligger den gamle trafostasjonen, som forøvrig nylig ble solgt og pusses opp.

Her kan du notere deg antallet store vinduer på husveggen mot vegen (du ser to av dem midt i bildet).

Du kommer nå til krysset Sliperiveien/Fabrikkveien og skal gå til høyre, forbi barnehagen.

På venstre side vil du passere et av de gamle pumpehusene ved elva, og du vil på høyre side se den gamle lagerbygningen og området hvor mye av fabrikkbygningen er revet. Du kommer etterhvert til en rundkjøring hvor du har god utsikt til pipa. I forkant av bildet ser du gamle slipesteiner som ble brukt til å produsere papirmasse.

Gå helt fram til rundkjøringa og noter deg antall slipesteiner som ligger utstilt inne i den.

Fra rundkjøringa skal du ikke gå stien rett mot pipa, men ta turstien som går ned til vannet og langs Fabrikktjernet. Du vil passere et annet gammelt pumpehus før du kommer til stedet med utsikt mot den gamle direktørboligen med sine oransje bygninger. Her er det noen benker langs stien som er vendt mot vannet. Noter deg antallet benker.

Når du fortsetter på stien kommer du til pipeparken som er anlagt ved siden av fabrikkpipa. Herfra er det ikke langt å gå tilbake til parkeringen og vaktbua.