Glupe Pe-Hi på bitur

Det var en stormfull morraskvist en plass inni Finnskogens dipe skau, at Glupe Pe-Hi våknet sindan den 18 desember 1792 av et forferdelig leven. Hu spratt opp fra busua, stanga hugguet i taket og gløtta på klokkeradioen som viste 4.00 Hu fløi ut døra i bare nattsærken nedover bakken tell jordkjæller n for det var der ståket kom frå. Da hu gløtta inn fekk hu sæ et trist syn som hu itte hadde sett på 100 år. Der hadde rånån  (Altså Villsvinet hu hadde sjælt fra Søta bror (Svenskene) i går kvæll) velta mjølkekartonger og eti opp all maten hu hadde laga tell julhøgtia.

Hu hadde laga alle 7 kakeslagene, ribberull,silta griselabber og mie anna gøtt. Alt ihop var eti opp. Da tok hu beslutningen der å da at hu måtte tell bien å få bitte bort dette vill dyret. Hu slengte at

ællendøra, og gikk innat for å eta frokost som var rester av tacoen fra i går.

Hu fekk av sæ serken og tok å sæ finstasen for fin måtte hu væra når a sku på bi`n besøk. Finstasen besto av strisækk som hu knitta et brikkevevd bånd rundt livvidda. Og tresko på beina med hosor ti.

Da hu kom utat sto snøskutern klar, Hu kasta grisen over nakken å satte av gåre. Da hu hadde kåmmi et støkke på væg gikk snøskuteren tom før bensin. Da hu måtte ta beina fatt. Hu fekk knitt oppatt knoen og fikk sett det brikkevævde bændet rund hærsen på`n. Det sku hu itte ha gjort, det gikk åver stokk og staur Glupe Pe-Hi fikk blå merker her og der. Også en diger kul i tasiva. Hu oklebraut sæ å på ei klaka pletsle.

Da hu kom til bien var hu itte tell å kjenne att. Finstasen var rivi opp både her og der. Så hu var itte et vakkert sin, Halt vart hu au Da hu passere brua på Sundehjørnet møtte hu på røverottum . Han hadde åsså et æren i bien.Han tok hånd om gasten så GlupePe-Hi kunne sette plaster på alle kuttene sine.

Sammen tusla de til marknadsplassen.

Det tok ikke lange stønna før villstyringen vart solgt for 2000 kr.

Så da fekk GlupePe-Hi kjøpt alle de sju kakeslaga og silte labber og anna gøtt. Hu hadde penger til overs og de kjøpte hu bitte små julgaver som hu la i en kiste. Røverrottum hadde sparkstøttingen sin som GlupePe-Hi fekk sitta på hemat at tell Finnskogen.

Men på vegen dit måtte turen gå litt hit og dit. Røverrottum hadde jo så myyye å gjæra fisst.

Da hu kom tilbakat på skaugen oppdaget GlupePe-Hi at kista med gaver var borte.....  Itte gadd hu å ta enda ein bitur så gavene ble att der dem datta.